Resiprositetsavik på fotopapir

Resiprositetsavik er et fenomen som oppstår når eksponeringstidene kommer opp i en viss lengde. Dette gjelder alle fotografiske materialer i større eller mindre grad. Vanligvis vil en halvering av lystyrken kunne kompenseres med en dobling av belysningstiden. Når belysningstiden går over et visst nivå vil denne regelen ikke lenger fungere. Det som skjer i tillegg til at følsomheten reduseres er at kontrasten går ned. Papiret blir bløtere.

Papir

30 sek

Følsomhet / grad

2 min

Følsomhet / grad

8 min

Følsomhet / grad

Emaks K888 G2

100%

2,0

+ 0,5 bl

1,5

+ 0,5 bl

1,0

Fortezo 8 FN

100%

2,0

+ 0,5 bl

2,0

+ 1,5 bl

0,5

Oriental G3

100%

3,0

+ 0,5 bl

3,0

+ 1,0 bl

3,0

En konklusjon her vil være at varmtonepapir gir størst redukjon i følsomhet og kontrast. Kaldtonepapir vil få noe redusert følsomhet, men lite eller ingen redukjson i kontrast.

Kombinasjonstips papir/film

Vi har i gjennomgangen av de ulike papirene og filmene angitt toneseparasjonen. Som bruker bør du bruke disse opplysningene for å finne den kombinasjonen som gir den tonefordelingen som du ønsker. Om du ønsker relativ jevn tonefordeling som en standardløsning bør du enten kombiner et tone-sep I papir med en tone-sep III film, eller et tone-sep II papir med en tone-sep II film, eller et tone-sep III papir med en tone-sep I film. Husk at en "presset" film (undereksponert og overfremkalt) alltid har tone-sep III (se avsnitt om pressing).

Hvis man ønsker kraftig tone-sep i den ene eller den andre retningen så kan disse opplysningene brukes til å kombinere seg fram til det resultatet man ønsker. Ulike typer motiv vil kunne gjengis optimalt hvis man bruker disse kombinasjonene bevisst.