Sort/hvitt fotopapir - generell innføring

Først vil vi forklare litt rundt kurvediagrammene som vi bruker for å beskrive egenskapene til fotopapirene. Den stående aksen viser svertningen (hvor lyst eller mørkt fotopapiret er). Den starter på 0 (hvitt), gråplategrått har en D verdi på 0.6 og ender opp med en D-max på drøyt 2 (svart). Den liggende aksen viser lysmengden man har eksponert papiret med. Hvert trinn på skalaen tilsvarer et halvt blendertrinn. Med andre ord, to trinn tilsvarer en fordobling eller en halvering av lysmengden.

Kurvene kan fortelle oss følgende.

Følsomhet -
Kontrast -
Svertning -
og ikke minst - hvor på toneskalaen kontrasten er høy eller lav

Jo brattere kurven er, jo høyere er kontrasten.

På kurvene til enkeltgradasjon har vi tatt
med rette kurver påført EO - verdier.
Dette er hjelpekurver som skal gjøre det lettere å lese kurven.

Forskjellen på hvert trinn på EO skalaen tilsvarer ett trinn
stigning på den liggende aksen (1/2 blender).

Hvis papiret har felles start og sluttpunkt med EO kurven
er graden den samme. Se tabellen til høyre.

EO 1,50 = Grad 0.00
EO 1,35 = Grad 0.50
EO 1,20 = Grad 1,25
EO 1,05 = Grad 2,00
EO 0,90 = Grad 3,00
EO 0,75 = Grad 4,00
EO 0,60 = Grad 5,00
EO 0,45 = Grad 6.00

Vi garanterer ikke at alle kurvene stemmer når det gjelder sammenligninger i følsomhet. Grunnen til det er at testene er gjort over lang tid og vårt oppsett for papirtestingen har dessverre ikke vært helt konskvent hele tiden. Men vi har planer om å gjøre nye tester for også å bringe den biten på plass.

Vi har lagt ut XL-filer (regnearkfiler) som er underlaget for kurvene. I noen nettlesere vil du få disse rett opp i nettleseren, andre nettlesere vil forlange at du åpner filen separat. Fordelen med å få tilgang på rådataene er at du lettere kan sammenligne ulike papirer ved å lage nye kurver hvor du f.eks kan bytte ut en referansekurve med kurven fra et annet papir (klipp og lim). Vi har opplevd at presentasjonen av kurvene (forholdet mellom høyde og bredde) har blitt forandret når man åpner filen direkte i nettleseren.

Den delen av produktinformasjonen som følger her er laget før vi fikk mulighten til å vise kontrast og toneseperasjon ved hjelp av kurver. Vi vil ikke fjerne den, selv om vi mener at det finnes bedre måter å beskrive egenskapene til ulike materialer. Men ambisjonen vår er å omarbeide dette stoffet til en bedre helhet etter hvert.

1. TONESEPARASJON: Vi vil dele inn fotopapirene i tre kategorier. God skyggeseparasjon (I), middels tonefordeling (II) og god høylysseparasjon (III).

Et tone-sep I papir vil ha høy kontrast i de mørke tonene av bildet, men lav kontrast i de lyse tonene. Hvis vi sammenligner tonegjengivelsen med et tone-sep II papir, vil en middelgrå tone bli lysere på et tone-sep I papir. Dette gjør at det er lett å utnytte papirets makssvertning. Når de viktige mellomtonene (som jo dominerer de fleste motiv) er passe lyst/mørkt er det "kort vei" til makssvertningen. Du vil til gjengjeld få lav kontrast i de lyse detaljene. Dette kan gjøre at for eksempel et vintermotiv med mye lyse toner kan virke grått fordi papiret skiller dårlig mellom de lyse tonene. Har du derimot et motiv med veldig høy kontrast i de lyse tonene vil du på et tone-sep I papir få mindre problemer med utbrente høylys uten detaljer.

Et tone-sep III papir vil ha høy kontrast i de lyse tonene i bildet, men lav kontrast i de mørke tonene. Hvis vi sammenligner tonegjengivelsen med et tone-sep II papir, vil en middelgrå tone bli gjengitt mørkere på et tone-sep III papir. Fordelen med et tone-sep III papir er gjengivelsen av motiver hvor det er viktig å skille mellom detaljer i høylysene. Ulempen med tone-sep III papirene er vanskligheten med å oppnå full svertning. Når mellomtonene er gjengitt passe lyst/mørkt på et tone-sep III papir vil det være "lang vei" til makssvertningen. Et tone-sep III papir vil også skille dårlig mellom de mørke tonene i bildet. Et motiv hvor skyggedetaljene er viktige vil bli dårlig gjengitt på et tone-sep III papir.

Tone-sep II papir vil befinne seg i mellom disse to beskrivelsene.

Hvilket alternativ vil gi det beste resultatet? Dette vil komme ann på hvilken film man bruker, hvordan filmen er eksponert og fremkalt, og hvilke motiv det er snakk om. Se eget avsnitt om kombinasjonstips.

De tre utgavene du ser av bildet av den unge fotografen, er manipulert i Photoshop slik at på bildet som skal illustrere Tone-sep I er den mellomgrå tonen gjordt lysere, mens den på Tone-sep III er gjordt mørkere. Hvitpunktet og svartpunktet er det samme på alle tre bilder.

2. SVERTNING: Forteller om hvor svart fotopapiret kan bli. Enheten som beskriver svertningen kalles D-MAX. Jo høyere d-max jo høyere svertning. Det er kun på blankt eller halvblankt papir du utnytter papirets svertning fullt ut. Et matt papir vil ha en lav d-max verdi.

3. BILLEDTONE: Billedtonen kan være varmsvart, nøytral eller kaldsvart. Med enkelte papir kan du styre billedtonen med ulike fremkallere.

4. GRADASJON: Uttrykker hvor høy eller lav kontrast et fotopapir har. Vi operer med en skala fra 0 til 5. De oppgitte verdiene frlger ANSI standard for gradasjonsfastsettelse, men de bygger på egne tester hvor vi lager kontaktkopier av en transparent gråskala på fotopapiret. Disse blir så målt med densitometer.

5. FØLSOMHET: Ulike fotopapir har varierende følsomhet. Vi vil oppgi følsomheten etter ANSI normen. Denne skalaen er bygd opp som ISO skalaen. Jo høyere tall jo høyere følsomhet. En halvering eller en dobling tilsvarer ett blendertrinn, eller en halvering eller en dobling av eksponeingstiden. Defenisjonen av følsomhet tar utgangspunkt i en middelgrå tone (d. 0.6) på gråskalaen til det aktuelle papiret.

Vi har også tatt med følsomhetspunktet for full svertning. Dette er ofte mer interesant enn den middelgrå tonen ANSI normen tar utgangspunkt i.

6. VARIOKONTRASTPAPIR: Som de fleste vet finnes det fotopapir med variabel kontrast. Når det gjelder tabellene som følger i produktinformasjonen så vil opplysningene om gradasjon og følsomhet ta utgangspunkt i det aktuelle variokontrastpapiret med bruk av et Dunco VC hode.

"Flashing" eller forbelysning for bløtere høylys

Et forhold som man bør være oppmerksom på når det gjelder papir med variabel kontrast er at kontrasten i de aller lyseste og mørkeste tonene påvirkes lite av kontrastfilterne. Det er først og fremst mellomtonekontrasten som endres. Så hvis problemet er å få fram de aller lyseste detaljene i høylysene, eller at høylysene blir "skitne" hvis du etterbelyser, er det ikke sagt at du oppnår det du ønsker ved å velge en lavere gradasjon. Det er heller ikke noe poeng i å etterbelyse med grad 0 f.eks.

Det som vil gi deg bløtere høylys er å "flashe" eller forbelyse papiret. Dette er i realiteten en svak sløring av papiret. Er mengden lys riktig vil du få bløtere høylys uten sløring av det hvite i bildet. Den beste metoden for forbelysning er at man tar ut negativholderen, blender godt ned og gir fotopapiret en passe eksponering. Lag en prøvelapp med økende eksponering hvor du dekker til en stripe av prøvelappen for sammenligningens del. Den lengste forbelysningstiden som ikke gir synlig gråslør vil gi deg maksimal senkning av kontrasten i høylysene. Kortere forbelysningstid vil kunne gi deg samme effekten men i mindre grad.

Det du skal være klar over når du forbelyser et variokontrastpapir er at det blir forskjellig resultat om du forbelyser med gult eller magenta lys. Den største forandringen i tonefordeling får du når du forbelyser med gult lys. Da vil du få en lysere mellomtone i bildet enn du får med forbelysning med magenta lys. Forbelysning med magenta lys vil gjøre hele kopien noe mørkere. Så hvis man ikke ønsker dette må man redusere eksponeringen med et knapt halv blendersteg. Vi har laget et kurvediagram som viser dette. I eksempelet viser vi de tre aktuelle kurvene for Varycon Grad 2.5.

En annen metode for forbelysning er å eksponere papiret med negativet i holderen, men med ett diffusjonsfilter (f.eks. BS8163 Beseler diff.filter) under objektivet. Ulempen med denne metoden er at forbelysningen blir ganske mye sterkere i midten enn i hjørnene. Dette kan motvirkes med ekstra etterbelysning av hjørene med diffusert lys.

Forbelysning kan også brukes for å redusere kontrasten i høylysene på farge-negativ papir.