Plastpapir
er oppbygd på følgende måte.
Papiret er belagt med plast
(polyeten) på framsiden og
baksiden. Emulsjonen ligger
utenpå plasthinnen. Plastpapiret
har hatt et dårlig rykte med
tanke på arkivbestandighet.
Plasten som anvendes i dag har
kvittet seg med mange av de
svakhetene plastpapiret hadde
tidligere. I dag er man usikker
på hvilket alternativ som gir
lengst holdbarhet. Det som er
klart er at
framstillingsprossesen og
oppbevaringen av bildet er det
viktigste med tanke på maksimal
holbarhet, ikke om det er plast
eller barytt.
Skal
man fremstille en arkivbestanding
kopi bør man legge vekt på
følgende punkter:
1. Fersk
fiks, riktig fikseringstid og
riktig skyllerutine.
Den
viktigste forskjellen på plast
og baryttpapir er overflaten og
kvaliteten/egenskapene til de
ulike papirene. Når det gjelder
Emaks og Varycon papir er
toneseperasjonsegenskapene og
makssvertning omtrent lik på
plast og barytt. I prinsippet er
det samme emulsjoner på ulikt
underlag. Når det gjelder andre
produsenter er det derimot ofte
ulike egenskaper (emulsjonstyper)
på henholdsvis plast og barytt.