Tips om fargekopiering

Fargekopiering er enklere enn du tror. Prossessene er raske og kan kjøres ved vanlig romtemperatur, med ganske stort slingringsmonn. Det vil lønne seg å holde seg til færrest mulig filmer. En gitt film i kombinasjon med med faste forhold når det gjelder utstyr og papir/kjemi vil ha en standard filtrering som vil gi deg korrekte farger i de fleste tilfeller. Unntakene er som følger. Hvis lysforholdene er spesielle, ved kraftig over eller undereksponering av filmen eller hvis du endrer graden av forstørrelse kraftig, må du regne med korreksjoner av filterpakken. Ellers les de punktene som følger under uten å la deg skremme, de fleste vil kunne lage vel så gode kopier som den industrielle produksjone fra fargelabbene.

1. Skriv ned det du gjør: Alle variabler som film, kjemi, papir, tider, temperatur, mengde kjemi, filterverdier, lyskilder osv. Arkiver opplysningene sammen med filmene og prøvekopiene. Når det gjelder papir så er det etterhvert liten forskjell fra pakke til pakke hos samme produsent, men du må regne med små avvik når du går over på ett nytt emulsjosnummer (kjøp 100pk).

2. Lag referansenegativ: Et ideellt referansenegativ inneholder grått, rent hvitt, sort og de ulike fargene. JOBO og PATERSON's testtavler har dette. Hvis du skal teste forskjellen på ulike filmer eller ulik filmfremkalling må du ha et standard oppsett ved avfotografering av testtavlen. Særlig viktig, likt lys og riktig eksponering. Om du endrer en av variablene (film, kjemi, fremkallinstid, mengde kjemi, temperatur, eksponering) fram til det ferdige negativet, så kan du ved å sammenligne referansenegativene finne ut hvilke forandringer dette fører med seg. Når du gjør forandringer skal du bare forandre en variabel om gangen. Et referansenegativ med tanke på kopiering trenger du i prinsippet bare ett av.

3. Et greit hjelpemiddel når du skal finne riktig filterering ved bedømming av prøvebilder, er KODAK BETRAKTNINGSFILTER. Dette er gelatinfilter av gult, cyan, magenta, rød, grønn og blå med tre ulike tettheter. Det man da gjør er at man betrakter kopien gjennom aktuelle filter og ser hvilke forandringer man får i fargetonen ved en gitt forandring i filtreringen. Nærmere bruksanvisning følger med filterne.

4. Bilder på samme film med lik belysningskilde skal i prinsippet ha samme filtrering. En måte å jobbe på er at du har med deg en liten gråplate som du fotograferer inn på filmen i hver ny belysningssituasjon. Gråplaten skal dekke nesten hele motivet (den trenger ikke være i fokus). Gråplaten må belyses av samme lyskilde som motivet. Når du så skal kopiere bildene lager du først en helt korrekt kopi av gråplaten (da får du bruk for filterne nevnt i punkt 3). Etterpå kan du bruke samme filtering på alle negativ som er tatt under de samme lysforholdene som gråplatereferansen. Hvis du har fargeanalysator kan slike "gråplatenegativ" for hver ny belysningssituasjon være ideele for riktig filterjustering da eventuell overvekt av enkeltfarger ikke vil bli noe problem.

5. Hvis du fremkaller filmen selv kan du tilpasse fremkallingtiden slik at du får den negativkontrasten du ønsker. Ta gjerne kontaktkopi av filmen. Den kan gi deg en god indikasjon på eksponering og filtrering.

LYKKE TIL!