|
|
| Fargekopiering
er enklere enn du tror.
Prossessene er raske og
kan kjøres ved vanlig
romtemperatur, med ganske
stort slingringsmonn. Det
vil lønne seg å holde
seg til færrest mulig
filmer. En gitt film i
kombinasjon med med faste
forhold når det gjelder
utstyr og papir/kjemi vil
ha en standard filtrering
som vil gi deg korrekte
farger i de fleste
tilfeller. Unntakene er
som følger. Hvis
lysforholdene er
spesielle, ved kraftig
over eller
undereksponering av
filmen eller hvis du
endrer graden av
forstørrelse kraftig,
må du regne med
korreksjoner av
filterpakken. Ellers les
de punktene som følger
under uten å la deg
skremme, de fleste vil
kunne lage vel så gode
kopier som den
industrielle produksjone
fra fargelabbene. |
| 1.
Skriv ned det du gjør:
Alle variabler som film,
kjemi, papir, tider,
temperatur, mengde kjemi,
filterverdier, lyskilder
osv. Arkiver
opplysningene sammen med
filmene og prøvekopiene.
Når det gjelder papir
så er det etterhvert
liten forskjell fra pakke
til pakke hos samme
produsent, men du må
regne med små avvik når
du går over på ett nytt
emulsjosnummer (kjøp
100pk). |
| 2.
Lag referansenegativ: Et
ideellt referansenegativ
inneholder grått, rent
hvitt, sort og de ulike
fargene. JOBO og
PATERSON's testtavler har dette.
Hvis du skal teste
forskjellen på ulike
filmer eller ulik
filmfremkalling må du ha
et standard oppsett ved
avfotografering av
testtavlen. Særlig
viktig, likt lys og
riktig eksponering. Om du
endrer en av variablene
(film, kjemi,
fremkallinstid, mengde
kjemi, temperatur,
eksponering) fram til det
ferdige negativet, så
kan du ved å sammenligne
referansenegativene finne
ut hvilke forandringer
dette fører med seg.
Når du gjør
forandringer skal du bare
forandre en variabel om
gangen. Et
referansenegativ med
tanke på kopiering
trenger du i prinsippet
bare ett av. |
| 3.
Et greit hjelpemiddel
når du skal finne riktig
filterering ved
bedømming av
prøvebilder, er KODAK
BETRAKTNINGSFILTER. Dette er
gelatinfilter av gult,
cyan, magenta, rød,
grønn og blå med tre
ulike tettheter. Det man
da gjør er at man
betrakter kopien gjennom
aktuelle filter og ser
hvilke forandringer man
får i fargetonen ved en
gitt forandring i
filtreringen. Nærmere
bruksanvisning følger
med filterne. |
| 4.
Bilder på samme film med
lik belysningskilde skal
i prinsippet ha samme
filtrering. En måte å
jobbe på er at du har
med deg en liten
gråplate som du
fotograferer inn på
filmen i hver ny
belysningssituasjon.
Gråplaten skal dekke
nesten hele motivet (den
trenger ikke være i
fokus). Gråplaten må
belyses av samme lyskilde
som motivet. Når du så
skal kopiere bildene
lager du først en helt
korrekt kopi av
gråplaten (da får du
bruk for filterne nevnt i
punkt 3). Etterpå kan du
bruke samme filtering på
alle negativ som er tatt
under de samme
lysforholdene som
gråplatereferansen. Hvis
du har fargeanalysator kan slike
"gråplatenegativ"
for hver ny
belysningssituasjon være
ideele for riktig
filterjustering da
eventuell overvekt av
enkeltfarger ikke vil bli
noe problem. |
| 5.
Hvis du fremkaller filmen
selv kan du tilpasse
fremkallingtiden slik at
du får den
negativkontrasten du
ønsker. Ta gjerne
kontaktkopi av filmen.
Den kan gi deg en god
indikasjon på
eksponering og
filtrering. |
|
|
|